onsdag 8. februar 2012

Tokyo og litt annet

Lørdagen begynte med å stå klokka 5, som jeg trodde skulle bli veldig vanskelig, men faktisk gikk helt greit. Vi hadde tenkt til å dra hjemme fra 5.50, men jeg hadde pakket kvelden før, og var derfor klar allerede 5.20. Jeg ankom stasjonen klokka 6, og måtte da vente i 2 timer før toget mitt kom klokka 8.10. Det kostet meg ¥15 000 (ca. 1 100 kroner) å ta Shinkansen fra Hamamatsu til Tokyo. Selv om det er f***ns dyrt å ta Shinkansen, så er det verdt altså. Shinkansen er det tryggeste høyhastighetstoget i verden, og servicen er kjempebra. De går fram og tilbake med en mat- og drikketralle mellom vært stopp, og se på den beinplassen du får! Det er også ordentlig store toalettrom, ikke som på NSB! Kommer til å savne dette når jeg kommer tilbake til Norge.

På veien til Tokyo fikk jeg et glimt av Fuji-san, og jeg syns det er skikkelig gøy hver gang jeg ser det fjellet! Fuji-san er fakitsk en stor vulkan (3776 meter), som har hatt utbrudd flere ganger. Selv om det har vært mange utbrudd, var det siste i 1708. Fjellet har vært hellig i Japan i århundrer og har også vært sentralt i den Japanske Shinto-religionen. 

Jeg ankom Tokyo klokka 9.40, og var da den første. Jeg fikk mye fram og tilbake inne på den gigantiske stasjonen, men jeg fant til slutt 銀の鈴 (gin no suzu), som var møteplassen vår. Når jeg kom dit den første gangen var det ingen der, så jeg gikk rundt på stasjonen i rundt to timer før jeg møtte kontakten min, og etter hvert også de andre studentene. Det var rart å snakke norsk igjen når jeg møtte Espen, den andre studenten fra Norge. 

Vi dro til stedet vi skulle overnatte og la fra oss bagasjen og dro deretter til Tokyo Edo Museum, som jeg har noen bilder fra, men ikke noe info, så ... 



På kvelden dro vi til Odaiba, som er en menneskebygd halvøy i Tokyo. Der kunne vi gjøre hva vi ville, så lenge vi kom tilbake til møtestedet til klokka 20.00. Da ble det billig og parishjul-tur. Det var ordentlig fin utsikt over Tokyo fra toppen av parishjulet. Vi tok Tokyo sin monorail fram og tilbake til Odaiba, og selvfølgelig også subway. Du kommer deg virkelig overalt med subwayen i Tokyo! Det er billig og (etter en stund) enkelt å skjønne. 

De er glad i cola her, ja. 

Den andre dagen var dagen jeg hadde gledet meg til, siden vi fikk åtte timer fritid, og kunne dra hvor vi ville. Vi måtte først være med hun ene kontaktpersonen til Asakusa. Du må aldri dra til Asakusa på en søndag. Nesten alle har fri, og da skal alle på sightseeing eller liknende, og da er det virkelig for mange folk der!!! Det var ikke gøy i det hele tatt, men fra klokka 12 var det veldig gøy. 

                               
                               Vi fikk sett Tokyo Sky Tree fra Asakusa, så det var litt gøy. 

Vi dro først til Akihabara, himmelen for folk med rare fetish’er, og for å finne absolutt all elektronikk du kan tenke deg. Vi dro først på en maid-café, noe jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Det var kjempedyrt, og egentlig ganske kjedelig (og teit). Espen og jeg stakk av fra de andre etter at vi hadde vært i Akihabara, siden de ville bli der lengre. En av de andre utvekslingsstudentene fortalte meg at de fant en åtte etasjers sexlekebutikk … 
 
Espen og jeg dro til Shibuya, der jeg endelig fikk kjøpt meg F.Cuz CD’ene mine. Vi hadde tenkt til å dra på den kjente Starbucks’en også, men det var så mye folk der, så vi kjøpte heller en kaffe på utsiden. Siden vi ikke hadde så dårlig tid sist fikk vi sett litt mer av Shibuya denne gangen. 



 Hachiko som er et kjent møteområde. Hachiko var en hund som hver dag ventet på utsiden av Shibuya-station på at eieren skulle komme tilbake fra jobb. Hachiko fortsatte å komme dit og vente selv etter at eieren døde, og det ble derfor bygget en statue der. 

 Vi fant ut at vi hadde litt ekstra tid, så vi tok oss en tur innom Shinjuku, som er skyskraperdelen av Tokyo. Det var kjempegøy å se alle de store bygningene der. Rart å se så mange store bygninger i et land med så mange små mennesker. Vi klarte å finne et observatorium som var i 45. etasje på The Tokyo Metropolitan Government Building. Det var kjempefin utsikt derfra, men kameraet mitt var for dårlig til å ta noen brukbare bilder. Jeg skulle ønske vi dro dit litt tidligere, for da kunne jeg ha tatt noen bedre bilder, men sånn ble det ikke. Det er ikke nok med åtte timer for å oppleve hele Tokyo! 
Den tredje dagen dro vi til Ghibli museet og en annen dro til Tokyo Tower. Det var helt greit der, men det var ikke helt min ting. Det var ikke lov til å ta bilder der, men jeg tok et: 


 Nå fikk jeg Tokyo-turen til å høres spennende ut eller? Jeg syns det var kjempegøy å være i Tokyo, men WYS (organisasjonen) har alt for mye regler. De er rett og slett litt irriterende. Det som egentlig var mest gøy med turen var å kunne snakke norsk med Espen. Den siste kvelden hadde vi det så gøy, vi lo så mistet pusten og jeg tror vi forstyrret noe andre mange av de andre, men jaja … 
 
Tenkte jeg skulle svare på noen av spørsmålene deres nå (ikke sent i det hele tatt): 
 
1. Blir du noen gang lei av den asiatiske humoren? 

Som jeg skrev i forrige innlegg er japansk humor virkelig noe for seg selv, men du lærer deg å leve med den. Det er ikke sånn at hverdagen er fylt med teite festligheter. Jeg koser meg når jeg ser på japansk TV, og jeg ler med når det er noe morsomt. 
 
2. Hva er den mest high-tech tingen du har sett?
 
Det vet jeg ikke. Når du er i Japan, så er det nesten mindre high-tech enn Norge på mange steder. Tog, buss(selv om bussen kommer for sent noen ganger); kollektivtrafikken her er generlt mye bedre enn i Norge. Shinkansen er det tryggeste høyhastighetstoget i verden, selv om det ikkeslår Kina sine i fart. Lokaltog tar deg så å si overalt. Der de ikke tar deg kommer du deg med buss. 

3. Beste og ekleste mat? 

 Det absolutt verste jeg vet om er blekksprut(squid, ikke octopus), det er som å spise gummi som smaker ekkelt. Jeg kan ikke på noen måte skjønne hvorfor de vil spise det! Jeg blir nesten irritert når jeg prøver å finne ut av det, haha. Det beste jeg har smakt er vanskelig å si, jeg begynner å bli så vandt til japansk mat nå. Kanskje Okonomiyaki. Mange kaller det for en japansk pannekake, men det kan ikke sammenliknes med pannekaker. Det er kål og som er blandet med egg og mel, og tilsatt andre grønnsaker og kjøtt, så stekt på en plate foran deg. Til slutt tar man majones, en brun saus og tørket sjøgress på toppen. Det smaker kjempegodt! 
 
Skal svare på mer i neste innlegg, har ikke mer tid nå. 
 
-Martin

3 kommentarer:

  1. Jeg dør av sjalusiii. Først får du se Hachiko statuen. (Jeg har sett filmen, jeg gråt en hel foss..) Og så Ghibli museum!? Jeg visste ikke engang at det fantes et Ghibli museum, selvom det er litt åpenbart. Jeg mener, Japan har _alt_.

    SvarSlett
  2. Hvor høy er du ?
    Siden du heter tall in japan.
    Hvor høy er gjennomsnitthøyden for en jente i japan.
    Jeg er ca 160 blir det sett på som lavt der?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er 191, så jeg er veldig høy i Japan (som er litt irriterende når det gjelder klær osv.) Alle sier hele tiden "uwaa, dekaii naaa" "wow, han er høøøy."
      Jeg tror gjennomsnittshøyden til en japansk jente er 155-165, så du blir ikke sett på som lav eller høy tror jeg :-)

      Slett