fredag 23. mars 2012

Akvarium i Nagoya

Sist helg ble jeg med Akiko-san å besøke familien hennes i Nagoya. Det var andre gang jeg møtte familien hennes. Sist gang vi var der, var i februar, hvis jeg ikke tar helt feil. Den gangen dro vi til området rundt Nagoya-Station. På stasjon møtte vi søsteren hennes som bor i Toyko (hun jeg skal være hos neste uke). Vi skulle kjøpe oss donuts på Crispy Creme, men det gikk ikke helt som forventet. Det var ikke bare kø inni i butikken, men den strakk seg ut i gangen og langs veggen. Siden køen var såpass lang endte vi opp på Starbucks i steden. Det var skikkelig vanskelig å finne Starbucks, siden den var så godt "gjemt." Man måtte først opp i 13. etasje, og så var masse trange små hjørner vi måtte rundt. Der var det også alt for mye folk, men det var iallfall ikke kø.

Etter Starbucks besøkte vi Toyota-bygningen, og tok heisen til et observatorium i 76. etasje.



Når vi var i Nagoya sist helg dro vi til et akvarium. Der så vi på delfinshow og alt annet man kan gjøre i et akvarium. Fisk. Fisk. Fisk. Jeg er ikke helt fan akvarium, men det gøy uansett.



Jeg skal ta buss til Tokyo neste uke, siden det blir alt for dyrt med shinkansen. Buss tar selvfølgelig litt lenger tid, men jeg får bare ta meg en god bok. Kjøpte "The Hunger Games" i dag, så den kan jeg vel lese (hvis jeg ikke blir ferdig før tirsdag da). Det blir spennende å se om jeg klarer å gå av på riktig stopp. Jeg tror Tokyo-Station er siste stopp, så det går nok bra.

-Martin

onsdag 21. mars 2012

Maru Maru Mori Mori ...

... Minna Taberu Yo!

Nå har jeg ikke hatt ordentlig skole på over to uker, siden det japanske skoleåret snart er over. Vi har bare hatt halve dager, men mange av dem ekstra slitsomme, siden vi har hatt masse prøver. Avsluttende prøver i alle fag utenom gym, musikk og PC-bruk. Jeg klarte meg bra på engelsken, men resten gikk rett og slett til H*lvete! Jeg burde kanskje ha klart matteprøvene, men jeg har jo ikke skjønt noe av læreren har sagt i timene. Mattelæreren min begynner forresten hver time med å si "Good morning, Mr. Martin," og etterpå høres han ut som en programleder på TV: "Yes, soon the cherry blossoms will start blooming, do you know, Mr. Martin? ... " Jeg svarer han på japansk, men jeg tror han vil ha noen å øve engelsken sin med. Noen ganger bruker han opp halve timen på å lære klassen engelske fraser.

Forrige uke hadde vi ingen prøver, men mye ordning med ting til det nye skoleåret. Alle elevene fikk tennene sjekket av tannleger, og det skjedde foran mange av de andre. Det var en ganske ubehagelig opplevelse skal jeg si dere, men jeg må le litt av det i etterkant. Vi tok også skolebilder, som gikk veldig fort, og ble gjort i en bil som er laget for å ta skolebilder. Dagen etter tannsjekken og skolebildene samlet alle førsteklassingene seg i gymsalen og vi sjekket synet, høyden, vekten osv. Skolene i Japan skal virkelig ha mye informasjon om
elevene sine.

Når det gjelder tittelen på dette innlegget, så er det fra en sang jeg har hatt på hodet i det siste. Det er to unger som synger den, og jeg tror det er fra en populær serie. Sangen var forresten den mest populære sangen  i Japan i fjor våres.


Jeg har vårferie fra tirsdag neste uke til 6. april, og jeg gleder meg helt sykt. Jeg skal besøke søsteren til Akiko-san (vertsmor) i Tokyo, og bli der en uke. Jeg lover å blogge mer!

-Martin

onsdag 8. februar 2012

Tokyo og litt annet

Lørdagen begynte med å stå klokka 5, som jeg trodde skulle bli veldig vanskelig, men faktisk gikk helt greit. Vi hadde tenkt til å dra hjemme fra 5.50, men jeg hadde pakket kvelden før, og var derfor klar allerede 5.20. Jeg ankom stasjonen klokka 6, og måtte da vente i 2 timer før toget mitt kom klokka 8.10. Det kostet meg ¥15 000 (ca. 1 100 kroner) å ta Shinkansen fra Hamamatsu til Tokyo. Selv om det er f***ns dyrt å ta Shinkansen, så er det verdt altså. Shinkansen er det tryggeste høyhastighetstoget i verden, og servicen er kjempebra. De går fram og tilbake med en mat- og drikketralle mellom vært stopp, og se på den beinplassen du får! Det er også ordentlig store toalettrom, ikke som på NSB! Kommer til å savne dette når jeg kommer tilbake til Norge.

På veien til Tokyo fikk jeg et glimt av Fuji-san, og jeg syns det er skikkelig gøy hver gang jeg ser det fjellet! Fuji-san er fakitsk en stor vulkan (3776 meter), som har hatt utbrudd flere ganger. Selv om det har vært mange utbrudd, var det siste i 1708. Fjellet har vært hellig i Japan i århundrer og har også vært sentralt i den Japanske Shinto-religionen. 

Jeg ankom Tokyo klokka 9.40, og var da den første. Jeg fikk mye fram og tilbake inne på den gigantiske stasjonen, men jeg fant til slutt 銀の鈴 (gin no suzu), som var møteplassen vår. Når jeg kom dit den første gangen var det ingen der, så jeg gikk rundt på stasjonen i rundt to timer før jeg møtte kontakten min, og etter hvert også de andre studentene. Det var rart å snakke norsk igjen når jeg møtte Espen, den andre studenten fra Norge. 

Vi dro til stedet vi skulle overnatte og la fra oss bagasjen og dro deretter til Tokyo Edo Museum, som jeg har noen bilder fra, men ikke noe info, så ... 



På kvelden dro vi til Odaiba, som er en menneskebygd halvøy i Tokyo. Der kunne vi gjøre hva vi ville, så lenge vi kom tilbake til møtestedet til klokka 20.00. Da ble det billig og parishjul-tur. Det var ordentlig fin utsikt over Tokyo fra toppen av parishjulet. Vi tok Tokyo sin monorail fram og tilbake til Odaiba, og selvfølgelig også subway. Du kommer deg virkelig overalt med subwayen i Tokyo! Det er billig og (etter en stund) enkelt å skjønne. 

De er glad i cola her, ja. 

Den andre dagen var dagen jeg hadde gledet meg til, siden vi fikk åtte timer fritid, og kunne dra hvor vi ville. Vi måtte først være med hun ene kontaktpersonen til Asakusa. Du må aldri dra til Asakusa på en søndag. Nesten alle har fri, og da skal alle på sightseeing eller liknende, og da er det virkelig for mange folk der!!! Det var ikke gøy i det hele tatt, men fra klokka 12 var det veldig gøy. 

                               
                               Vi fikk sett Tokyo Sky Tree fra Asakusa, så det var litt gøy. 

Vi dro først til Akihabara, himmelen for folk med rare fetish’er, og for å finne absolutt all elektronikk du kan tenke deg. Vi dro først på en maid-café, noe jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Det var kjempedyrt, og egentlig ganske kjedelig (og teit). Espen og jeg stakk av fra de andre etter at vi hadde vært i Akihabara, siden de ville bli der lengre. En av de andre utvekslingsstudentene fortalte meg at de fant en åtte etasjers sexlekebutikk … 
 
Espen og jeg dro til Shibuya, der jeg endelig fikk kjøpt meg F.Cuz CD’ene mine. Vi hadde tenkt til å dra på den kjente Starbucks’en også, men det var så mye folk der, så vi kjøpte heller en kaffe på utsiden. Siden vi ikke hadde så dårlig tid sist fikk vi sett litt mer av Shibuya denne gangen. 



 Hachiko som er et kjent møteområde. Hachiko var en hund som hver dag ventet på utsiden av Shibuya-station på at eieren skulle komme tilbake fra jobb. Hachiko fortsatte å komme dit og vente selv etter at eieren døde, og det ble derfor bygget en statue der. 

 Vi fant ut at vi hadde litt ekstra tid, så vi tok oss en tur innom Shinjuku, som er skyskraperdelen av Tokyo. Det var kjempegøy å se alle de store bygningene der. Rart å se så mange store bygninger i et land med så mange små mennesker. Vi klarte å finne et observatorium som var i 45. etasje på The Tokyo Metropolitan Government Building. Det var kjempefin utsikt derfra, men kameraet mitt var for dårlig til å ta noen brukbare bilder. Jeg skulle ønske vi dro dit litt tidligere, for da kunne jeg ha tatt noen bedre bilder, men sånn ble det ikke. Det er ikke nok med åtte timer for å oppleve hele Tokyo! 
Den tredje dagen dro vi til Ghibli museet og en annen dro til Tokyo Tower. Det var helt greit der, men det var ikke helt min ting. Det var ikke lov til å ta bilder der, men jeg tok et: 


 Nå fikk jeg Tokyo-turen til å høres spennende ut eller? Jeg syns det var kjempegøy å være i Tokyo, men WYS (organisasjonen) har alt for mye regler. De er rett og slett litt irriterende. Det som egentlig var mest gøy med turen var å kunne snakke norsk med Espen. Den siste kvelden hadde vi det så gøy, vi lo så mistet pusten og jeg tror vi forstyrret noe andre mange av de andre, men jaja … 
 
Tenkte jeg skulle svare på noen av spørsmålene deres nå (ikke sent i det hele tatt): 
 
1. Blir du noen gang lei av den asiatiske humoren? 

Som jeg skrev i forrige innlegg er japansk humor virkelig noe for seg selv, men du lærer deg å leve med den. Det er ikke sånn at hverdagen er fylt med teite festligheter. Jeg koser meg når jeg ser på japansk TV, og jeg ler med når det er noe morsomt. 
 
2. Hva er den mest high-tech tingen du har sett?
 
Det vet jeg ikke. Når du er i Japan, så er det nesten mindre high-tech enn Norge på mange steder. Tog, buss(selv om bussen kommer for sent noen ganger); kollektivtrafikken her er generlt mye bedre enn i Norge. Shinkansen er det tryggeste høyhastighetstoget i verden, selv om det ikkeslår Kina sine i fart. Lokaltog tar deg så å si overalt. Der de ikke tar deg kommer du deg med buss. 

3. Beste og ekleste mat? 

 Det absolutt verste jeg vet om er blekksprut(squid, ikke octopus), det er som å spise gummi som smaker ekkelt. Jeg kan ikke på noen måte skjønne hvorfor de vil spise det! Jeg blir nesten irritert når jeg prøver å finne ut av det, haha. Det beste jeg har smakt er vanskelig å si, jeg begynner å bli så vandt til japansk mat nå. Kanskje Okonomiyaki. Mange kaller det for en japansk pannekake, men det kan ikke sammenliknes med pannekaker. Det er kål og som er blandet med egg og mel, og tilsatt andre grønnsaker og kjøtt, så stekt på en plate foran deg. Til slutt tar man majones, en brun saus og tørket sjøgress på toppen. Det smaker kjempegodt! 
 
Skal svare på mer i neste innlegg, har ikke mer tid nå. 
 
-Martin

fredag 6. januar 2012

Over Jul

Juleferien startet den 22. desember, og allerede tidlig på morgenen dagen etter satt vertsmor og jeg på et shinakansen med retning Tokyo. Vi ankom Tokyo Station klokka 8.15, og skulle klare å komme oss til Toudai (Universitetet i Tokyo) til klokka 9.15. Det viste seg å være litt vanskelig! Vi måtte først finne veien til subwayen inne på stasjonen, som er som en flyplass! Når vi kom oss til Ueno gikk vi ut i feil ende av stasjonen og måtte gå ganske langt, og så når vi endelig kom oss inn på området til universitetet surra vi rundt ganske lenge før vi kom til et sted med tusenvis av vidergåendestudenter. Det viste seg også at det ikke startet før 10, og dermed gikk alt bra. Jeg dro på et langt foredrag, og etterpå så vi litt rundt på det store campusområdet. Det var en bygning som vertsmor hadde veldig lyst til å se, så vi dro innom den. 

 Etter at vi hadde vært på Toudai måtte vi ta et par subwayturer for så å komme oss til Shibuya! Jeg elsker Shibuya! Det eneste som var litt kjipt var (er) alle menneskene der! Det er helt ekstremt mye folk som farter rundt der! Vi gikk over det store fotovergangsfeltet et ukjent antall ganger, og det var like ekkelt hver gang, fordi jeg hadde vanskeligheter med å se vertsmoren min.  (bilde) Uansett, vi spiste lunsj i Shibuya, tempura, og jeg spiste hval! Hval var kjempegodt, skal nok spise det igjen. Det jeg så klart likte best med Shibuya var Tower Records. De hadde masse SuG CD-er! Jeg kjøpte et par, men noe jeg glemte var F.Cuz CD-er! Fikk også vite at de var der bare noen dager før! 
Jeg så dette hengende over visual kei-hylla, sammen med mange andre artister. Bla. The Gazette og LM.C.

 Shibuya Crossing! 

Når klokka nærmet seg fem tok vi Subwayen til litt på utsiden av Tokyo, og møtte søsteren til vertsmoren min. Det var skikkelig kos å overnatte der. Hun lagde kjempegod mat, friterte potetstappekaker kan jeg kanskje kalle det (torokkerooru på japansk) og vi så på TV, det var lenge siden! Vi så på Music Station, med mange kjente japanske og koreanske artister, og til og med Lady Gaga var der.  Dagen etter, altså den 24. desember dro vertsmor, søsteren, mannen hennes og meg til Yokohama, der var vi innom Costco, altså en stooor butikk full av amerikanske varer, og noen japanske i super size. Vi gikk rundt der en god stund, siden de skulle ha med seg hva som var i hver eneste hylle, men jeg syns helt ærlig at det var litt kjedelig der, alt for mye folk, mer enn i Shibuya! 

 Japanere er glad i alkoholen sin, ja. 

Vi skulle ikke være lenge i øst, så allerede klokka 16 på julaften dro vi hjem, og fra Hamamatsu Station dro vi rett til moren til vertsfar og spiste "julemat," det var hva jeg kaller junkfood, men jeg koste meg masse uansett. Vi spiste jo også en sånn fancy, japansk julekake (bløtkake). Det ble ikke gitt julegaver, men det klarte jeg meg uten. 



 De mente at jeg fortjente et stort kakestykke, så de stappa alt som var på kaka på mitt stykke.  I romjulen er det 大掃除 (Oosouji) her i Japan, og da skal man altså vaske vekk katastrofen fra året før, og gå lykkelig inn i det nye året. Vi vasket altså mye! Var litt slitsomt for å være jule(vinter)ferie, men vi gikk vel forhåpentligvis inn i et lykkelig år, 2012! Nyttårskvelden var ikke veldig spennende. Fra klokka 18 til 22 så jeg på et "gameshow," var en gjeng med menn som ikke skulle le noe, fordi da ble de slått med en gummisak, og de slo for å skade altså! Syns japansk TV er litt for mye jeg altså. Mennene gikk kledd i flyvertinnedrakter og masse forskjellige oppgaver der ting som var morsomt skjedde. Det var til og med en dame som gikk under skjørtet på han ene og tok tak i tingen hans! Rundt 23 spiste "countdown" soba (nudler med daikon[husker ikke hva det er på norsk]) Det var kjempesterkt og jeg vil aldri spise det igjen! Haha. Det var vel hele nyttårsaften. 1. januar begynte dagen med at de vi dro til en shrine. Der la vi ¥100 i en kasse, ringte i en bjelle og ønsket oss noe godt for det nye året. Vertsfaren min kjøpte en amulett til meg, den skal gjøre så jeg blir flink på skolen, haha! Jeg får vel se om den funker, og håpe.  På kvelden spiste vi nyttårsmat hos moren til vertsfar. Nyttårsmat i Japan er mat som blir laget for at det skal holde i tre hele dager, som er hviledager.  





Skal til Tokyo til helga, og da skal jeg kjøpe F.Cuz CD-er! Gleder meg helt sykt! Og det blir vel et innlegg om turen til Tokyo. 
Fra og med neste innlegg kommer jeg til å bruke navn på familiemedlemmer, så de er: 
Vertsmor: 明子さん (Akiko-san)  
Vertsfar: 慶太さん (Keita-san) 
Vertsbror: 檀君 (Dan-kun)
-Martin