tirsdag 20. desember 2011

Et lite stykke Norge

"Jeg håper dere er innom og leser de nye innleggene mine hver dag! Jeg gjør mitt beste for å poste et hver eneste dag, fordi det fortjener dere. Dere leser vel så mye om hverdagen min at dere nesten tror dere er i Japan selv." 


Skulle ønske sitatet ovenfor var realiteten til denne bloggen, men dessverre er det ikke det. For en liten stund siden fikk jeg en advarsel fra kontakten min. Hun sa at dersom jeg ikke gir PC'en min til vertsfamilien og skjerper meg på to uker så risikerer jeg å bli sendt hjem til kalde, kjedelige Norge. Det gikk heldigvis veldig greit å slutte å bruke PC'en så mye, men det har jo endt med at det er mye vanskeligere for meg å blogge. Framover skal jeg prøve på et innlegg i uka, men jeg lover ingenting. 


Desember har vært en ganske så morsom måned. Jeg har begynt å svare på spørsmål, klippet håret, vært på IKEA i Yokohama, og kommet i kontakt med Norge (på en måte). Her om dagen var vertsmor og jeg på en butikk som heter Kaldi. Det er en butikk som selger masse forskjellige utenlandske varer. Først så jeg norsk røkalaks, jaja. Det er jo Norge faktisk kjent for. Men såå ...


Dots! Jeg fant dots i en japansk butikk! Det står på den japanske etiketten at de er fra Sverige, men merkelig nok står alt på norsk på pakningen. Hmm? 


På søndag den 18. desember spiste vi lunsj (og to desserter) hos noen venner av vertsforeldre. De må ha vært de hyggeligste japanerene jeg har møtt. Og det er en vanskelig liste å toppe! Ikke lenge etter at vi kom så spurte de om jeg likte cola, og joa, jeg gjør det. Så de tok meg med på en kombini og kjøpte det, selv om jeg sa at det gikk helt greit. De serverte kaffe etter maten, og det er noe jeg har savnet. Det er nok iallfall halvparten av grunnen til at jeg likte dem så godt. Kaffen ble altså servert med den første desserten, som var en av de eneste ostekakene jeg noen gang har likt. Etter at vi hadde spist ble jeg invitert til å spille forskjellige spill, som var overraskende gøy. Spilte først det spillet dere ser på bildet under, og etterpå et sånt spill der du lever et helt liv.

Far-Shou og Datter-Ikuko 



I mens vi spiste den andre desserten spilte Ikuko og jeg en japansk versjon av "fire på rad." Det var mye mer komplisert, siden det var "3D." 


Opplevde forresten mitt første jordskjelv i forrige uke. Jeg trodde først at jeg var litt svimmel, men så plutselig ble det litt mer og de TV'skjermene som henger i taket begynte å gynge litt vel mye. Det var en jente som ble veldig redd. Siden klasserommet mitt er i sjette etasje var det nok verre der. Det var iallfall ganske ekkelt. 


Til fredag skal jeg på Open Campus på Universitetet i Tokyo, og senere samme dag skal jeg til Shibuya!!! Shibuya er altså der det kjente fotovergangsfeltet er, det største og travleste i verden. I shibuya er også en av verdens travleste Starbucks'er og den største CD-butikken i Japan med åtte etasjer, og det er ofte at band og musikere er "ansatte" der. (Tower Records er vist i Shinjuku, lol)


Håper ikke det er så lenge til neste gang. 


-Martin

torsdag 24. november 2011

Spontantur

Jeg må unnskylde veldig for å ha postet så dårlig i det siste, men dere skjønner, vi tok en spontantur til Egypt. Her kan dere se bilder, og som dere ser så var dette en spennende tur. 


Neida, jeg bare tuller, men nå kan dere i alle fall se så mye rare ting jeg ser på bruktbutikkene. På søndag var altså ENDA en av de dagene når vi bare kjører rundt i all evighet. Når vi dro på morgenen, bare fem min etter at jeg sto opp, trodde jeg vi bare skulle innom ett sted, men nei!

 Vi var borte fra klokka 10 på morgenen til klokka 22 på kvelden. Vi var innom alle de vanlige stedene, altså burgersjappa og bruktbutikker, men vi var også innom en bokhandel og en CD butikk. Denne gangen fant jeg ingenting jeg ville ha, men jeg kjøpte meg en kaffe på Starbucks'en i CD butikken, så jeg var godt fornøyd. 

Denne uka har vært veldig ensporet, stå opp-skole-lekser-middag-sove, så litt kjedelig, men det er helt greit. Nå har vi skiftet hva vi gjør i gymmen. I over en måned nå har vi hatt og lært om basket hver mandag og fredag, og spilt frisby hver tirsdag. Denne uka begynte vi med tennis på mandag, så jeg regner med at vi skal ha det en stund framover, og fotball på tirsdager. Dere der hjemme vet vel hvordan det går med fotballen... Gymmen er forresten ute! Selv om det ikke er like kaldt som Norge her, så er det veldig kald vind, og gymuniformen er shorts og t-skjorte. Jeg fryser så mye at jeg nesten må sette med å grine! Det verste er at skolen også har kjempebra innefasiliteter.

I går var det enda en nasjonal fridag, så da kom lillesøsteren til vertsmoren min på besøk. Hun var kjempekoselig, og vi snakket masse! Mesteparten på japansk, men også litt engelsk, siden hun har studert fire år i California. Familien til vertsmoren min altså; alle har studert i utlandet og jobber enten som leger eller farmasøyter! 

-Martin

torsdag 3. november 2011

Martins matblogg!

På søndag var det bursdagen til vertsfaren min, så det var en morsom dag, som vi dro rundt og gjorde ting som var litt mer "spseielt" sa de. Vi dro hjemmefra klokka 9, og kjørte først til et nyåpnet bakeri hvor vi kjøpte hvert vårt kakestykke. Etter det kjørte vi lenge lenge, helt til vi kom til butikken de hadde bestilt en sofa fra. Sofaen var kjempestor, så vi brukte litt tid på å få den inn i varebilen, som vi kjørte rundt i. Når vi var ferdig med sofaen dro vi til en ålrestaurant. Ål er virkelig det beste jeg har smakt her i Japan. 




Vertsfaren min elsker butikker med brukte ting, og vertsmoren min elsker billige ting, så vi var innom veldig mange bruktbutikker også på søndag. Det var faktisk veldig interessant å se i noen av dem. Fant masse gamle spill, og masse annet skrot. Blant annet en gammel skrivemaskin, som jeg ble veldig fasinert av. På kvelden, før vi dro hjem, spiste vi shabushabu. Når man spiser shabushabu så får man en stor bolle med to forskjellige sauser. I sausen skal man koke kjøtt og grønnsaker. Det er altså en stor ovn på alle bordene. Man får mengder med masse forskjellig kjøtt, og man kan hele tiden bestille nye ting å koke. Jeg spiste alt for mye! Har aldri spist så mye kjøtt i hele mitt liv. Jeg var så mett at jeg måtte droppet frokost og lunsj dagen etter.


Som jeg sa i forrige innlegg lagde jeg fyrstekake til dem, og de syns det var veldig godt :-) Jeg tror jeg skal lage en å ta med på skolen også, men da må min kjære mor sende meg en pakke makronfyll. Hun må også sende en pakke med lakris, siden læreren min har sagt til klassen at det er så godt. Han kødda altså, lakris smaker vist veldig ekkelt for dem. 


I går hadde vi besøk av noen venner av vertsfamilien. Det var et par med to barn, en jente på rundt fire (tipper jeg) og en sønn på fire måneder. Det var også en dame med en sønn på to måneder. Hun var bare 25 år gammel, som jeg tror er veldig en veldig ung alder å ha barni her i Japan. I Japan får de som regel ikke barn før de har fått økonomien til det, altså når de er rundt 30 år gamle. Det var veldig koselige folk, og jeg fikk snakket en god del med dem. Vi spiste nabe, masse forskjellig mat, som jeg ikke helt hadde sansen for! Jeg smakte på blekksprut; det var som å spise gummi! 




I dag spiste vi middag sammen med familien til vertsfaren min. Vi spiste sukiyaki, som også er en type nabe, men det er den beste i følge vertsmor. Det var veldig godt. Samme som på bildet fra i går, men denne gangen var det mye bedre mat i bollene. Man fikk en bolle med rått egg og dyppet det. Var litt usikker på rått egg, men det var faktisk godt! 



Her er et bilde fra kvelden når de hadde venner på besøk, klarer dere å gjette hvem som er vertsfamilien min? 


-Martin

lørdag 29. oktober 2011

Travle dager!



Dette har vært en veldig travel uke! De første dagene holdt jeg på med skole hele tiden. Dere husker ungdomsskolen jeg var på? Alle elevene skrev litt om hva de syns på japansk, og jeg måtte gi en kommentar til alle sammen, så vertsmoren min og jeg satt en hel kveld og holdt på med det. Et par av dem skrev faktisk på engelsk, blir alltid så overrasket når japanere er flinke i engelsk.


Annen hver onsdag er det min ゴミの日(gomi no hi), eller spøppeldag. Da må jeg mellom 6.20 og 7.30 ta all metall, glass og papirsøppel til et sted som er et stykke unna huset. Jeg pleier egentlig å mislike onsdag på grunn av det, men denne onsdagen klarte jeg å stå opp litt tidligere enn vanlig, ble da altså tidlig ferdig med søppel, og da rakk jeg å se en episode av en av yndlingsseriene mine! Jeg var også i godt humør på onsdag siden vi i steden for å ha skole dro og besøkte to universiteter utenfor Nagoya. 


På kvelden dro vi til  baren til en venn av vertsforeldrene mine, for han skulle ha et Halloweenparty. Vi kom før festen, og bare for å spise middag. Maten der er skikkelig god, det er altså en burgerrestaurant. Jeg bestiller alltid en spesiell kyllingburger, og han ler hver gang, siden jeg alltid bestiller det samme, haha. Den er kjempegod, Chicken NanBan Burger. Uansett, selv om vi kom før og skulle dra før festen begynte, kom det en god del folk, og alle hadde skikkelig ordentlige kostymer! Det var jo så klart han som eier baren. Han hadde helt brunt ansikt, blond parykk og store briller, han sa hele tiden "cherish", men jeg skjønte ikke hvem han skulle være. Den første som kom til festen var Jesus, herregud jeg skvatt når han kom inn! Det var litt morsomt at vi endte opp med å kalle han Kami-sama, altså Gud (LOL). Etter en stund kom det to stykker som hadde kledd seg ut som Harajukujenter, haha, til å begynne med trodde jeg faktisk at han ene var en jente, men jeg skjønte fort at han ikke var det når jeg hørte stemmen! Det kom mange flere også, men de hadde ikke så spesielle kostymer. Vi dro ikke hjem før halv elleve, så jeg la meg alt for sent den dagen. 


Dagen etterpå klarte jeg selfølgelig å forsove meg, men det gikk faktisk bra når jeg kom til skolen. Når jeg satt fra meg sykkelen hørte jeg HomeRoom-læreren min rope på meg, og han sendte meg til en av engelsklærerene på skolen, og jeg måtte bli med på enda en ungdomsskole. Denne gangen dro jeg med en jente som går i tredje klasse på skolen min, hun er faktisk søsteren til en av vennene mine i klassen. Vi hadde to klasser, og disse var mye større enn de på den andre skolen, pluss at jeg denne gangen måtte ta alt på sparket. Men det var uansett veldig gøy. Jeg lærte dem litt norsk, mens hun andre jenta lærte dem litt indisk, siden hun bodde der i ni år. Etter at vi hadde hatt klassene dro vi med engelsklæreren til en restaurant, så jeg fikk litt bedre lunsj enn vanlig den dagen! 


I går på slutten av skoledagen kom plutselig kontaktpersonen min, som bor i Tokyo, til skolen min. Jeg ble kjempesjokka! Hun snakket masse med læreren min og så dro hun hjem til vertsmoren min før jeg dro fra skolen. Når jeg kom hjem kom hun nesten løpende bort til meg for å gi meg en klem! Det er skikkelig uvanling blant japanere. Det er som regel ikke akseptert at folk av det motsatte kjønn klemmer hverandre. Iallfall, kontakpersonen min er kjempehyggelig! Hun har vist bodd mange år i Skottland, så hun er litt annerledes enn andre japanere. Hun er direkte med det hun sier, og derfor veldig lett å snakke med, i motsetning til vanlige japanere. Hele kvelden etter at hun hadde dratt sa vertsmoren min at hun var enn kjempe-interessant person, og at hun ville snakke mer med henne, haha! I morgen skal vi ut å spise, siden vertsfaren min bursdag. Jeg lagde også en fyrstekake, som vi skal spise i morgen. 





Så fort jeg har tid nå, så skal jeg begynne å svare på spørsmålene deres! Jeg skal prøve å få filmet litt rundt omkring. Men hvis det et noen som har noen spørmål kan dere fortsatt spørre. 


-Martin

mandag 24. oktober 2011

お金 Penger!

Dette innlegget skulle egentlig blitt postet onsdag i forrige uke, men jeg mistet nettet før jeg var ferdig å skrive og har ikke fått det tilbake før nå!

Som dere sikkert vet, har Japan mye høyere valuta enn oss, altså 100 japanske yen tilsvarer i dag 7,2 kroner. Det var litt uvandt i starten, men jeg har vendt meg fult til deg nå, men jeg må si jeg irriterer meg over prisene på ting. Det er hakket billigere enn i Norge på noen ting, men det meste har de samme prisene. Det som altså irriterer meg er at selv om de har så høy valuta, har de sånne priser som ¥198, ¥99 osv. Siden jeg ikke får brukt kortet mitt andre steder enn i minibanker tilsvarer dette veldig mye mynter. Jeg har altså ekstremt mye ubrukelige mynter! Det blir for mye til å ha det i lommeboka, og ¥1 og ¥5 mynter funker ikke i vending maskiner, så jeg har begynt å samle dem opp. Tenker jeg skal hive alle hvis vi drar til et tempel. I templene skal man kaste mynter i en spesiell kasse og be, så da kan jeg vel like godt kaste 100+ mynter der. 

I Japan har de myntene ¥1, ¥5, ¥10, ¥50, ¥100 og ¥500. De har sedlene ¥1000, ¥2000(vist nok veldig sjeldne sedler, har aldri sett noen selv), ¥5000 og ¥10 000. Før i tiden hadde de også myntenhetene sen (100 sen = 1 yen) og rin (1000 rin = 1 yen), men de ble fjernet i 1953. 



Det er bare å komme med flere spørsmål hvis det er noe mer dere lurer på, jeg skal svare på spørsmålene i en film, men jeg har ikke noe å filme det med ennå. Jeg får fortsatt ikke tatt ut noe penger. Jeg snakket med banken, og de sa kortet mest trolig er avmagnetisert, så mamma skal sende det nye kortet til meg. 

For et par uker siden var jeg på en CD-butikk for å hente en SuG-DVD de hadde bestilt for meg. Den kostet ca. 5000 yen, og når jeg skulle betale viste det seg at maskinen deres ikke tok kortet mitt. Kassereren prøvde kortet i flere av kassene, men det funket ikke, og jeg kunne ikke akkurat si nei til noe de hadde bestilt for meg. Til slutt fant jeg ut at jeg hadde nok penger i kontanter(LOL), men fortsatt veldig kjedelig at kortet ikke funker i butikkene. Jeg vet ikke grunnen til at det ikke funket. Han brukte ikke chippen, så det har mest trolig vært noe galt med magnetstripa en god stund. Forresten så er Japan vist nok fortsatt et land der kontanter dominerer.  

-Martin

søndag 16. oktober 2011

Nagoya

I dag har virkelig vært en lang dag! Sto opp klokka halv elleve, ikke at det er tidlig, men vi har vært i farta i tolv timer, fra elleve på morgenen til elleve på kvelden. Det første vi gjorde var å kjøre til Iwata, en liten by utenfor Hamamatsu, for der skulle vertsmoren min ha en test for å få legelisensen sin. Testen varte fra klokka ett til tre, så når hun hadde testen kjørte vertsfar, vertsbror og jeg rundt i to timer. Vi prøvde å finne en ATM, siden jeg hadde planer om å kjøpe iPod Touch i dag, men etter å ha prøvd fem stykker uten hell ga vi opp. Jeg hadde heldigvis nok penger til en iPod i kontanter, men når vi kom til butikken var de utsolgt, snakk om flaks(haha)!

Når vi kjørte rundt og lette etter ATM's, fikk jeg tatt et bilde av de fantastiske søppelkassene her. Den første er glass og metall, den neste er plastikkflasker og den lille ved siden av er til korker, neste er plastikk og den siste er papir. Sånne står det overalt!

Klokka tre, når testen var ferdig kjørte vi til Nagoya. Det tok én og en halv time å kjøre dit. Nagoya er den tredje største byen i Japan, og ligger i Aichi-ken. Byen har et innbyggertall på 9 millioner, så det tok sin tid å komme seg fram til dit vi skulle. Vi stoppet i så og si hvert et eneste lyskryss, og de var det mange av! Etter en god del kjøring rundt i storbyen kom vi fram til et gigantisk kjøpesenter. På kjøpesenteret spiste vi på en buffét  og jeg spiste så mye jeg holdt på å spy, det er første gang i Japan! Etterpå fant vi en CD-butikk, og det gjorde meg glad! Denne hadde mye bedre utvalg enn de i Hamamatsu, så jeg kjøpte en The Kiddie CD, en T.M. Revolution CD, og en Kyary Pamyu Pamyu CD, men den sistnevnte var bare masse Ghibli-sanger, så ble litt skuffet. Studio Ghibli er altså firma som har laget filmer som "Min nabo Totoro", "Det levende slottet" osv.

Her er et bilde av en hylle med Rilakkumating, hvis noen av dere vet hva det er! Det er altså sykt mye av det her, og  det er populært blant jenter og gutter i alle aldere, og alle vet hva det er! Rilakkuma er altså bamsen.


Etter at vi hadde vært på kjøpesenteret dro vi til en person som hadde kjøpt noe av vertsfaren min, så vi satt der og snakket i en times tid, før vi måtte komme oss hjemover, for klokka var allerede ti, og det tar jo som sagt sin tid å kjøre fra Nagoya til Hamamatsu.

Det er ofte at det tar litt tid før jeg skriver nye innlegg (jeg skal bli flinkere), men selv om jeg ikke har nye innlegg hele tiden, så kan dere følge med på hva jeg gjør på daglig basis gjennom twitter, og finne ut om jeg er dø eller levende ;-) Twitterbrukeren min: http://twitter.com/#!/martinsandberg (Det er også link på siden)

Det er bare å fortsette å komme med spørsmål, kommer ikke til å svare på noe før til uka.

-Martin

lørdag 15. oktober 2011

En vanlig dag

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hverdagen min, eller rettere sagt, det var en som spurte om jeg kunne gjøre det, så her kommer det.

Hver dag begynner med at jeg skal stå opp klokka seks, men det ender alltid opp med at jeg forsover meg til syv, ikke noe overraskelese det eller? Jeg stresser  med å få på meg skoleuniformen. Det tar virkelig mye lenger tid å få på den i forhold til vanlige klær! Da er det slips og skjorte, og skjorta ned i buksa osv. Når den ordentlig på er det bare å forte seg til toalettet.

Når jeg snakker om toaletter må jeg fortelle om japanske doer. Noen steder har de klassiske japanske doer, altså sitte på huk og skræve over et lite "badekar" i gulvet. Det er heldigvis sjeldent man kommer over disse, og når man gjør det er det som regel vestlig typer der og. Andre doer i Japan er skikkelig HighTec, med masse knapper og funksjoner. Det er knapper for å spyle bak og for jenter er det knapper for å få en stråle foran. Noen doer sender ut parfyme og andre lager lyder sånn at folk ikke skal høre deg. Neste alle doer hjemme hos folk har en innebygd vask på doen. Sånn at vannet du bruker til å vaske hendene kommer ned i do etterpå. Det er alltid et eget rom for doen og et annet rom for dusjen og badekaret. Det er veldig sjeldent dusj og do i samme rommet. Selv i små leiligheter har de vanligvis to rom.


Etter å ha vært på do og vasket ansiktet spiser jeg frokost. Frokosten består som regel av ris og rester fra gårsdagens middag. Det er noen ganger litt ekkelt å spise kald suppe ol., men det går som regel greit. Etter frokost er det bare å kjappe seg til skolen! Jeg bruker sykkel for å komme meg dit. På veien til skolen er det en ubehagelig lang bakke. Har bare klart å sykle opp hele bakken to ganger, og det var når jeg hadde forsovet meg ordentlig! Skolen begynner klokka 0820, men jeg får følelsen av at jeg er for sen hvis jeg ikke er det der til 0815. De første 40 minuttene er "Home Room". Da synger vi salmer og leser fra bibelen, og får info om dagen. Klokka ni begynner den første ordentlige timen.

Her er timeplanen min. 

Skolen er ferdig klokka 1630 alle dager utenom mandager og lørdager. På mandager slutter vi 1530, og det er lørdagskole annenhver uke og da slutter vi 1230. Etter skolen er det klubbaktiviteter for de fleste, men ikke for meg. Jeg skal bli med i friidrettsklubben, men har ikke fått snakket ordentlig med dem ennå. 

På vei hjem fra skolen stopper jeg som regel ved en "vending machine", og kjøper en varm kaffe. Automatene i Japan tilbyr virkelig all drikke som er mulig. Det er så klart automater med kald drikke, og de har som regel noen varme ting, som kaffe og kakao. Det er automater som selger iskrem, og det er til og med automater som selger alkohol og røyk. 


Når jeg kommer hjem går jeg som regel og legger meg i senga i en times tid, eller så leker jeg med vertsbroren min, men da er som regel ganske dø.  Blir ekstremt sliten av dagene her! Vertsfaren min kommer hjem mellom 18 og 20, så vi spiser som regel middag rundt 19-20 tiden. Etter middag gjør jeg det skolearbeidet jeg har, og deretter går jeg i dusjen. Jeg avslutter vanligvis dagen med på sitte på PC-en til jeg skal legge meg, men det er altså ikke så lenge. 

Husk å stille så mange spørsmål dere klarer nå! Spørsmålsrunde til uka! Hvis du ikke klarer å kommentere (er noe galt med bloggen), så kan du sende mail til martin.sl94@gmail.com

-Martin

fredag 14. oktober 2011

Lagunasia

Da var mid-terms uka over. Det har vært en skikkelig deilig uke! Har nesten bare slappet av. Det eneste skolerelaterte jeg har gjort er engelskprøven på tirsdag og når jeg var assistenten til engelsklæreren min i går.

På onsdag måtte jeg som sagt være på skolen selv om jeg ikke skulle ha noen prøver. Jeg ble bedt om å studere på biblioteket, men det åpner jo ikke før ti, så det endte opp med at jeg satt meg ned for å lese. Men etter å ha lest i ti minutter ble jeg kjempetrøtt og bestemte for å sove litt på gulvet inne på et av toalettene, sov faktisk i to timer tror jeg. Når jeg våknet var alt skikkelig rart, men det var fordi jeg ikke hadde våknet, våknet i drømmen min, skikkelig merkelig følelse når jeg våknet ordentlig. På slutten av dagen fortalte engelsklæreren min meg om hva som skulle skje på torsdag, og når vi snakket så jeg en lærer langt borte i gangen som vinket skikkelig til meg, haha.

Skolen jeg går på. 

I går ble jeg altså med engelsklæreren min og visepresidenten på skolen min til en ungdomsskole langt ute i ingenmannsland. Vi kjørte ganske lenge og etter hvert som vi nærmet oss skolen ble det bare mer og mer skog. Det var en gammel nedslitt skole, men alle var veldig hyggelig der. Det ble overveldende mye bukking og takking!, skjønner aldri helt når jeg skal takke og bukke her. På denne skolen var alle dører ordentlig lave, så jeg måtte bøye meg hele tiden, og jeg klarte til å med å skalle et par ganger. Den ene på vei inn i klasserommet.

Vi hadde to timer: først en med 14åringer og så en med 13åringer. Jeg begynte begge timene med å introdusere meg på norsk og deretter engelsk mange ganger. Alle sammen skulle skrive ned hva de skjønte, og de gjorde det overraskende bra! Etterpå skulle alle introdusere seg for meg; det gikk ganske fort siden klassene var veldig små. Den ene på ti elever og den andre på elleve. Etter alle introduksjonene hadde vi noen leker og vi avsluttet timene med at jeg var en "tankeleser". Læreren skrev ni farger på tavlen og jeg gikk ut av klasserommet mens en elev valgte en farge. Læreren og jeg hadde et tegn, så jeg skulle skjønne hvilken farge eleven hadde valgt, men den første timen hadde jeg ikke skjønt tegnet, så det tilsvarte bare mye latter. Den andre timen gikk det veldig bra og elevene ble ganske overrasket tror jeg! I pausen mellom timene overhørte jeg noen jenter si, "Han likner virkelig skikkelig på Justin Biber." Det var også en jente på skolen som la meg til på twitter i sta, og jeg sjekket bloggen hennes, og der var det innlegg om bare meg. Skrev at jeg liknet sykt på Justin Bieber og masse annet. Har fått meg en stalker nå!

I dag dro vi på klassetur til en liten fornøyelsespark kalt "Lagunasia". Det var mer en vannpark, men alle vannskliene var stengt nå som været begynner å bli kaldere. Det var altså ikke så mange attraksjoner å ta, men det var veldig gøy uansett. Vi tok èn berg- og dalbane, og to piratturer, den ene var i en tømmerrenne, og var faktisk veldig bra. Det ble en veldig kort dag siden vi måtte være tilbake på skolen til 1530. Det var virkelig stor forskjell på hvordan folka i klassen var fra turen til og turen hjem. På turen til parken satt alle jente og hylte og lo, og lagde så mye bråk at jeg fikk hodepine, og på turen hjem så de ut som døde kjøttstykker. Var egentlig bedre på vei hjem, haha.



Til slutt har jeg et bilde av den japanske mobilen min, siden det er en som mast om det, lol.

Skal forresten ha spørsmålsrunde til uka, så nå er det bare å stille så mange spørsmål dere klarer! Kommenter eller send mail til martin.sl94@gmail.com :-)

-Martin

tirsdag 11. oktober 2011

Mid-terms

Denne uka er det "mid-terms" på skolen min, som betyr masse tester jeg ikke skjønner noe av. I dag hadde vi engelsk og kjemi. Engelsken gikk greit nok, hvis man ser bort i fra de oppgavene der man måtte oversette fra engelsk til japansk, altså nesten halve prøven...Når resten av klassen hadde kjemi, fikk jeg lov til å studere japansk på biblioteket. Ikke at jeg faktisk fikk studert noe, siden biblioteket  var stengt. Jeg gikk altså rundt som en stut i en time, så alt i alt har dette vært en veldig bra dag. Skolen var ferdig rundt 1100, og jeg har slappet av resten av dagen. Klokka 1600 kom moren til vertsfaren min. Hun er her hver tirsdag kveld for å passe vertsbroren min, siden vertsmoren min jobber én gang i uka; fra 1700 på tirsdager til 1200 på onsdager. Moren til vertsfaren min er veldig koselig; har alltid med seg bakevarer og lager god middag.

I morgen skal klassen ha japansk og biologiprøver, som tilsvarer at jeg får studere japansk på biblioteket ganske lenge i morgen. På torsdag skal jeg være med engelsklæreren min til en ungdomsskole. Jeg skal være assistenten hans og hjelpe til i en klasse tror jeg. Får vite mer om det i morgen.

På fredag skal vi på klassetur til 愛知県 (Aichi-ken), som er "fylket" over 静岡県 (Shizuoka-ken), altså "fylket" jeg er i. Jeg tror det er en liten fornøyelsespark vi skal til, og byen er vist kjent for god fisk. Vertsmor maser om at jeg må ta med fisk derfra, som en お土産(o-miyage) til henne, så får se om jeg finner noe. 



Her er et bilde jeg tok på vei til skolen for en stund siden. Jeg tar veldig lite bilder, men lover å bli flinkere!   本当にごめんなさい(hontou ni gomennsai), eller på godt norsk: Unnskyld! 


-Martin

mandag 10. oktober 2011

Busser i Japan

Livet her i Japan begynner å bli mer og mer vanlig. Ting jeg egentlig ville tenkt er rart legger jeg ikke i like stor grad merke til lenger, og dette er nå mitt daglige liv. Med det sagt, det skjer fortsatt mye og det er veldig spennende.

På onsdag ble jeg med en jente fra skolen til byen. Hun var på utveksling til USA i fjor, så hun har hatt veldig lyst til å bli kjent med meg. Vi tok bussen inn til byen, som overraskende nok tok 40 minutter, Hamamatsu er er en ganske så stor by. Det ble uheldigvis en veldig kort tur, vi dro fra skolen klokka 1700 og jeg måtte være hjemme igjen til 2000. Vi stressa altså gjennom byen, og så var det tilbake på bussen til klokka 1920, og denne gangen alene. Å ta bussen i Japan er ganske enkelt. Når du går på bussen tar du en billett med et nummer på. Foran i bussen er en elektronisk tabell som oppdaterer seg hele tiden. Når du kommer til stoppet ditt sjekker du hvilken pris som står ved nummeret ditt og du betaler. Det er én ting som er veldig irriterende, og det er at man må betale eksakt pris, siden det er en maskin som ikke veksler. Hvis du ikke kan betale eksakt betaler du altså for mye. Uansett hvor enkelt det var, så var dert fortsatt litt skummelt å ta bussen alene, men jeg kom meg hjem uten noe problem, så det var nok ikke noe å være nervøs for. 

Over på noe annet, for et par uker siden hadde vi sportsdag på skolen. Alle skoler i Japan har sportsdag en gang i året. Denne dagen satt vi for det meste å så på at folk løp 60 meter, 100 meter osv. Jeg løp 200 meter, og siden det var skikkelig dårlig underlag (dårlig kondis) å løpe på ble jeg skikkelig sliten. Vi skulle egentlig også marsjere denne dagen, men det ble det vist ikke noe av, uansett om vi hadde øvd i flere uker. I dag er forresten en fridag, og det har faktisk også noe med sport å gjøre, 体育の日 (taiiku no hi) eller "Helse og sportsdag." Deilig at jeg også har litt fri, selv om det ikke er en hel uke sånn som dere i Norge. 

Her hadde vi sportsdagen. 



TIlbake til det jeg startet innlegget med; Det hadde vært kjempebra om dere kan gi meg idéer til hva jeg skal blogge om! Hadde hjulpet meg veldig, og i gjengjeld får dere oftere innlegg fra meg :-)

-Martin

onsdag 21. september 2011

Tyfon

Nå sitter jeg her ved kjøkkenbordet til vertsfamilien min. Vi har fri fra skolen i dag på grunn av en tyfon. Resten av familien er på jobb, og jeg skal lage meg frokost selv. Jeg vet ikke helt hvordan dette skal gå, det er ikke noe brød eller liknende her, så det må bli noe varmt, men jeg vet ikke hvordan jeg skal skru på ovnen. Jeg tenker å lage meg egg eller rett og slett bare spise gårsdagens ris, men jeg vil helst ha det varmt.  Jeg får ta meg en tur ut i tyfonen for å komme meg på butikken. De har alltid masse gode bakevarer på morgenen! Eller, må alltid være forsiktig med hva jeg kjøper, er veldig mye rart her. (Skrevet på morgenen)

Når det gjelder maten her. Det er mye som er kjempegodt! Japansk Curry er det beste jeg vet, og jeg er skikkelig glad i onigiriene jeg får med på skolen hver dag. Det er også mye mat her som jeg virkelig ikke orker å spise. Akkurat som før, hater jeg søt mat, men jeg har funnet ut at det er en type mat jeg hater mer! Geléaktig mat, som tofu, konyaku (en geléaktig ting som er lagd av en spesiell type potet) og det verste av alt er nok tang. Smaken og følelsen av å ha tang på tunga er helt grusom, jeg brakk meg så jeg nesten spydde.

Her er et bilde av Okonomiyaki, som vi spiste i Harajuku. Det smaker greit nok, men er ikke det beste jeg vet altså. På bildet ser det ganske  grusomt ut, men det var ikke helt ferdig når jeg tok det.

I dag var det en stor tyfon som herjet Hamamatsu. Den var skikkelig mye regn og kjempekraftig vind. Jeg fikk fri fra skolen og måtte derfor ordne med lunsj selv i dag. Ovnen vi har her er(var, skjønner nå) for hightech for meg og jeg klarte altså ikke å bruke den. Det endte med at jeg måtte ut i uværet for å kjøpe meg lunsj. Supermarkedet er heldigvis bare fem minutter fra huset, men jeg ble uansett skikkelig våt. Jeg tok med meg paraplyen min, men den vrengte seg og ble ødelagt med en gang, så jeg måtte bare løpe så fort jeg kunne! Når jeg kom fram hadde de satt fram masse håndklær som folk kunne tørke seg meg. Det var altså en skittentøyskurv der og, så man brukte ikke det samme håndkle som en annen hadde brukt. Det er sånne små ting som gjør at jeg virkelig liker Japan.

Dette var faktisk den første dagen det ikke har vært uutholdelig varmt.

-Martin

fredag 9. september 2011

Litt om skolen

Nå har jeg hatt tre skoledager, og forventet egentlig å ha en i morgen også, men denne lørdagen er fri! Det er så deilig at jeg har fri i morgen, fordi jeg er så sliten etter disse tre lange skoledagene! Våkner klokka seks hver morgen, spiser frokost og dusjer. Jeg er så glad for at familien lar meg dusje på morgenen. Skolen starter klokka 8.20, og de første 40 minuttene er Home-Room. Det begynner alltid med at vi synger en salme, og så er det en elev på TV-skjermene i klasserommet som leser noe fra bibelen. Ja, alle klasserommene på skolen har to TV-skjermer hengende i taket. Skikkelig merkelig! Når jeg holdt den lille introduksjonen min, holdt jeg den foran et kamera, og den ble det vist live på TV-skjermene. Uansett, i starten og slutten av hver time må vi reise oss, er vanskelig å vende seg til. Det er bare enkelttimer, så timen er alltid over før lærerne har fått sagt alt de skal. Jeg har masse fag som jeg egentlig ikke trenger, men jeg må ha dem her i Japan... Sånne fag som kjemi, biologi etc. Skjønner ingenting av disse timene. Jeg vet ikke om jeg hadde skjønt det om det var på norsk engang.

Skoleuniform!

Det er veldig mange forskjellige fag her. Det er så klart matte, kroppsøving, japansk, engelsk (som er litt teit), historie osv. Generelle fag. Men de har også musikk, "the bible" (som de så fint kaller det), "Preservation of Health" (Vet ikke hva det er, har ikke hatt det ennå) og "information." I "information" tror jeg de holder på med alt som er PC-relatert. Sist time hadde vi en test i hvor fort vi skiver på tastaturet. Når det gjelder engelsken her, syns jeg den er skikkelig teit. Jeg skjønner endelig hvorfor japanere er så dårlig i engelsk! Men det skal jeg si mer om i neste innlegg, skal lage en liten "film" om det. 

Det er mange i klassen som ikke ser ut som eller oppfører seg som at de er flinke på skolen, men joda, alle her gjør sitt beste, og får så og si bra karakterer tror jeg. Det er jo en rik privatskole, som det koster masse penger å gå på, så studentene burde være flinke da. Vertsmor sa at denne skolen er den rikeste organisasjonen i Hamamatsu. 

Noe av det som er mest slitsomt med skolen, er nok at det er veldig vanskelig å kommunisere med de andre studentene. De kan så og si ikke engelsk i det hele tatt, og min japansk er ikke akkurat noe å skryte av enda. Det går jo, og jeg har en gjeng jeg spiser lunsj med hver dag, men det blir ikke så mye snakking. Det er noen enkle ord og mye håndbevegelser. Men på slutten av dagen i dag var det en jente fra tredje klasse som begynte å snakke med meg, og hun var veldig flink i engelsk. Hun var vist på utveksling i USA i fjor. Vi snakket i 20 minutter tror jeg, og hun har Facebook, så skal snakke mer med henne der. Vi ble enig om at hun skulle hjelpe meg med japansk, og at jeg skal snakke engelsk med henne, så hun ikke glemmer det. Var veldig gøy å få snakket ordentlig med en student :-) 

Jeg har fortsatt, og dessverre, ikke noe særlig bilder. Legger med et fra Shinjuke Station, verdens travleste togstasjon! 


Kommer mer etterhvert!

-Martin

mandag 5. september 2011

Jeg er i Japan!

Da er jeg vel og framme hos vertsfamilien min! Jeg har ikke så mye tid til å skrive nå, så jeg skal gi en kjapp oppsummering av de siste dagene.

Landet i Tokyo klokka 9.30 onsdag morgen. Etter en elleve timers flytur skulle man trodd de vill latt oss hvile litt, men nei, vi måtte sitte i et klasserom hele dagen! Onsdagen og torsdagen var kjempeslitsome, satt i et klasserom og hørte på masse japansk og fikk vite masse regler og ting som jeg nesten ikke husker nå! På fredagen dro vi til Harajuku og Meiji Shrine, det var ganske spennende, men jeg var skikkelig sliten. Det var uansett mye bedre enn dagene før.

Harajuku!

På lørdag tok jeg Shinkansen til Hamamatsu der jeg møtte vertsmor og vertslillebror på 0. Var gøy å endelig møte vertsfamilien. Klokka fem kom vertsfar hjem, og vi spste middag, vet ikke hva det var, men det var godt! Denne dagen la jeg meg tildig, siden jeg var sliten og fortsatte hadde litt jet lag(har det enda forresten).
I går var vi litt rundt i byen. Besøkte mange forskjellige butikken, og spiste lunsj på en "American Style" bar, som ble eid av en venn av vertsforeldrene mine. Var kjempegodt å spise litt ikke-japansk mat igjen, pommes frites og hamburger!

I dag var vertsmor, vertslillebror og meg rundt i byen og gjorde ærender, og etterpå dro vi på et stort kjøpesenter! Det var kjempegøy! Så et blad med SuG på en bokhandel, og det var så kult! Vertsfamilien er så snill. Jeg fikk en hårføner, og vertsmor nektet å la meg betale. Også kjøpte de en hel kasse med cola til meg, haha!

Første skoledag i morgen, doki doki(hjertedunking).

Det kommer mer etterhvert!

-Martin

mandag 29. august 2011

I morgen drar jeg!

I morgen er den store dagen! Skal stå opp klokka 6, og drar hjemme fra klokka 9. Flyet går fra Gardermoen klokka 13.45. Akkurat nå er jeg ganske stressa! Har løpt rundt i huset i hele dag uten å egentlig ha vist hva jeg skulle gjøre. Fikk endelig begynt ordentlig nå i kveld, så jeg ble ferdig med det jeg skulle. Har pakket ferdig, og kofferten veier 22 kg. Heldigvis er grensen på 23 kg, så det kommer forhåpentligvis til å gå bra! De siste dagene har jeg tatt farvel med mormor, tante og mange andre.


Det er veldig trist å dra fra alle her hjemme, men dette er noe jeg har valgt selv, og ingenting skal stoppe meg! I dag spiste vi middag med farmor og farfar; det var veldig koselig!


Videoblogg - Kvelden før avreise


Har tenkt til å få videoblogget når jeg er i Tokyo, så kan vel like så godt starte i kveld! Skal også prøve å få filmet litt på reisen til Tokyo, og SÅ KLART i Tokyo!

Neste innlegg kommer nok fra Tokyo eller Hamamatsu, så blogges da!


-Martin

fredag 26. august 2011

Info om Orientering i Tokyo

Nå er det bare 4 dager igjen til jeg drar, og NÅ har jeg kommet inn i en ordentlig rytme med japanskøving. Litt sent! Jeg hadde planer om å bli ferdig med den første japanskboka mi før jeg drar, men det tror jeg ikke det blir noe av... Men jeg studerer så mye jeg klarer hver dag, så det er jo mulig at jeg faktisk blir ferdig med den.

Nå fikk jeg akkurat en mail med programmet for dagene vi er i Tokyo. Det ser ut til å bli veldig hektisk, men ser veldig spennende ut. Mye av det vi skal gjøre går ut på bli kjent med de andre studentene, og så klart masse informasjon om året som venter oss. Vi skal ta en japansktest; lurer på hvordan det kommer til å gå! På slutten av dag 2 får vi møte kontaktene våre. Vi skal ikke noe særlig rundt i Tokyo før dag 3. Da skal vi til Meiji Shrine og Harajuku.


Må også nevne dette; fant akkurat ut at det blir dyrket firkantede vannmeloner i Japan, og at de kan koste så mye som 500 kroner per stk.!


-Martin

søndag 21. august 2011

10 dager igjen!

Nå er det ti dager til jeg skal være ti måneder i Japan! Det føles skikkelig rart at det ikke er lengre enn ti dager til jeg forlater Norge. I dag så jeg lillebror og lillesøster hos pappa for siste gang før jeg drar, det føles også veldig merkelig. Kommer til å savne dem. Pappa skal være med på flyplassen, så han får jeg heldigvis sett en gang til før jeg reiser.

Jeg har altså vært i Oslo med pappa og ungene i dag. Vi dro først til Holmenkollen, var gøy å se det! Vi var også rundt i Oslo og så på slottet, og andre severdigheter i Oslo.

Adrian og Sara foran slottet.

Ellers, når det gjelder utvekslingen så har jeg fått visumet mitt, og har gjort klar alle viktige papirer til flyreisen, så nå er alt untatt pakking i boks. Har også endelig fått snakket litt med vertsfamilien min, eller, har bare snakket med vertsmoren min. Hun virker koselig. Hun skal sende med noen bilder i neste mail :-)

-Martin

fredag 12. august 2011

Flybillett

I går fikk jeg flybilletten på mail. Nå er alt i boks, med unntak av visumet, men det henter jeg til tirsdag. Vi flyr fra Gardermoen klokka 13.45 den 30. august, og mellomlander på Kastrup, København klokka 14.55. Der kommer vi til å vente i 50 minutter før vi flyr videre til Narita, Chiba klokka 15.45. Vi lander på Narita klokka 09.35 den 31. august, og har da fløyet i cirka 11 timer.



Her er ti ting dere kanskje ikke viste om Japan: 

-10 prosent av verdens aktive vulkaner ligger i Japan. 
-Det er omtrent 1500 jordskjelv i Japan hvert år. 
-Japan er et av de minst religiøse landene i verden.
-Cirka 60 prosent av den japanske befolkningen røyker. 
-Det er ca 32 000 som tar sitt eget liv hvert år. 
-Det er normalt å spise ris med alle måltider.
-De har et eget ord for å jobbe seg til døde. karooshi.
-Det er vending machines på nesten alle gatehjørner. 
-De kjører på venstre side av veien. 
-I Japan har de ikke gatenavn, bare nummere. 



-Martin

onsdag 10. august 2011

Oslodag

Hele denne dagen startet med en tur innom Exploriuskontoret i Drammen. Der fikk jeg mitt "Certificate of Eligibility", og dro videre til Oslo. Jeg dro til den Japanske ambassaden. Der ble jeg først møtt av en låst dør, og måtte si hvorfor jeg skulle inn. Jeg svarte at jeg skulle ordne med visum, og ble vist til et stille rom. Der var det mange plakater etc. på japansk, og det gjorde meg skikkelig spent. Etter en stund kom en liten dame ut, jeg var forberedt på å snakke engelsk, men hun snakket norsk, som gjorde ting litt lettere. Det var ikke mye jeg måtte gjøre; fylle ut en applikasjon og gi henne mitt "Certificate of Eligibility" sammen med passet. Hun så fort over applikasjonen, og ga meg beskjed om å komme tilbake om en uke for å hente visumet.


Etter at jeg hadde vært på ambassaden gikk jeg ut til Rita og Atlas (hunden til Rita) som ventet på meg. Vi tok trikken til Frognerparken, fordi der har jeg aldri vært. Vi spaserte rundt og beskuet parken, og var turister for en liten stund. Ikke lenge etter begynte det å regne intenst, og vi ble stående inni en busk for en god stund. Vi løp tilbake til trikken og klarte å unngå å bli for våte. I dag var forresten første gang jeg tok trikk, tror jeg.



På slutten av dagen var jeg innom Nordea på Oslo S, og tok ut 80 000 yen. Åtte 10 000 yen sedler. Neste uke drar jeg tilbake og henter visumet, og da er det bare å vente på flybilletten, og så er alt i boks.



-Martin

søndag 7. august 2011

Pakking!

I går fikk jeg en ny koffert, og det er takket være Oline (http://olinesandberg.blogspot.com), og så klart mamma, som kjøpte den til meg. Nå som jeg har fått koffert er det vel på tide å begynne pakkingen. Det er jo litt tidlig, men da får jeg vel bare bo i kofferten resten av august. Har allerede skrevet pakkeliste og funnet fram en god del nødvendigheter.

Sånn som denne. 

               For i Japan finnes det sånne.

Og sånne! 

Japanske veps er noen av de farligste i verden. De er omtrent fem cm lange, har et vingespenn på syv cm, og har en brodd på seks mm. De dreper vist flere mennesker enn alle de giftige dyrene og insektene i Japan. Faktisk så mange som det dobbelte av alle de andre giftige organismene til sammen!

Videre med pakkingen. Jeg har jo som sagt laget en pakkeliste, men det betyr ikke at det har blitt noe lettere å pakke! Når jeg begynner å pakke får jeg plutselig lyst til å pakke alt mulig annet og. Så her ser dere hvor mye jeg har klart å pakke:

-Martin

mandag 1. august 2011

30 dager igjen!

Nå er det bare en måned igjen til jeg reiser! Det er vel for så vidt ikke 30 dager nå, men det var det når jeg begynte å skrive dette innlegget. Når man er så nærme avreisedato som dette begynner man å bli litt usikker på hva man skal føle. Skal man glede seg? Grue seg? Jeg gleder meg mest, men jeg gruer meg jo så klart til å dra fra familie og venner her hjemme. Man kommer jo veldig sikkert til å få kultursjokk i begynnelsen også. Jeg kan tenkte meg at det kommer til å være, hvis ikke vanskelig, veldig rart og uvant.

Har kjøpt meg vol. II av japanskboka mi, selv om jeg ikke er ferdig med den første ennå. Skal prøve å bli ferdig med den første før jeg drar, og begynne på den nye når jeg kommer fram. Har også bestilt meg en ny japansk ordbok, fordi den jeg hadde var fra 1995. Gleder meg til den kommer! Når det er snakk om bøker så må jeg vise hva som er målet mitt med å lære japansk, ikke egentlig, men jeg gleder meg til jeg klarer å lese denne:

Det er en "bok" om vokalisten i SuG; Takeru.

I den nye japanskboka er det kanjiøving og hele boka står på japansk utenom regler og sånt så klart. Men må jo så klart bli ferdig med den første før jeg begynner på vol. II.



Siden dette innlegget handler mye om bøker får jeg vise hvilken bok jeg har begynt å lese. Det er enda en bok av Haruki Murakami: The Wind-up Bird.


Merethe, som dessverre ikke har blogg, dro til USA på fredag, og Oline(http://olinesandberg.blogspot.com) drar om to uker. Man kan kjenne at det nærmer seg nå!

-Martin

lørdag 16. juli 2011

Hva jeg vil oppleve i Japan!

Det er en god del ting jeg vil oppleve når jeg er i Japan:

En ting jeg har tenkt lenge på, som også er sikkert at jeg opplever, er å bruke skoleuniform. Det er noe jeg har gledet meg til, og noe som er litt spesielt (med tanke på at vi ikke har det i Norge). Jeg skal gå på en privatskole, så jeg kommer til å få en dress-aktig og dyr uniform. Jeg håpet egentlig på å komme på en offentlig skole, og få den typiske japanske uniformen, men jeg er veldig fornøyd med dette!

Den jeg skal bruke ligner på denne. 

Jeg håper vertsfamilien min kommer til å ta meg med på et onsen. Et Onsen er på en en måte en varm kile, selv om ordet "onsen" refererer mer til fasilitetene rundt den varme kilden. Det er altså en varm kilde der mange folk bader sammen, og vet du hva? Man må være naken! Det blir sett på som skittent om man bruker badetøy, og man må vaske seg grundig før  man går inn der. Det er heldigvis separerte bad for menn og kvinner. Selv om det også fins fellesbad noen steder. 

Beppu Photos
   Onsen i Beppu.This photo of Beppu is courtesy of TripAdvisor

Jeg håper at jeg får dratt til Tokyo i løpet av året. Ja, jeg skal jo dit på Soft-landing camp på begynnelsen, men det er ikke nok! Det er én time med shinkansen fra Hamamatsu, så det er ikke veldig lang.


En ting som er veldig viktig for meg at jeg får gjort, er å få dratt på en SuG-konsert og få kjøpt masse CD-er! SuG er altså yndlingsbandet mitt!


-Martin

tirsdag 5. juli 2011

Brev til vertsfamilie

Nå har jeg studert japansk i ett år. Jeg har tatt toget inn til Oslo hver mandag, og har hatt en totimers økt. Jeg føler jeg har lært mye, men samtidig føler jeg at jeg ikke kan noe. Nå har jeg nesten ikke sett i japanskboka mi på to uker, og det føles som at jeg har kommet helt ut av studiene, men jeg har for så vidt ikke det. Jeg leser japansk hver dag, og merker at jeg skjønner en god del. En annen ting som er veldig gøy, er at jeg forstår mer og mer av sangene mine! Jeg har planer om å studere japansk iallfall en halvtime hver resten av sommeren, og det skal nok gå!


Nå sitter jeg her etter to uker, og åpner endelig japanskboka mi igjen. Jeg skal skrive et brev til vertsfamilien min. Har sendt dem to mail, men har fortsatt ikke fått noe svar. Oline (http://olinesandberg.blogspot.com) kom med den gode ideen at jeg burde skrive et brev, så det gjør jeg!

-Martin